10.21.2013

Jeg tror jeg aldri noen sinne har kjøpt et spill på release datoen. Nå har jeg gjort det med Pokemon Y, og når jeg tråler internettet så kan jeg ikke unngå å reagere slik "hahahaha.. jeg tok den referansen. jeg er kul:)"

10.15.2013

Mitt analoge liv.

Kjære blogg.

På søndag var jeg på fest. Til tross for at jeg ikke hadde penger, var jeg nok fullere enn noen annen i hele fylket. Jeg danset til jeg ble støl, jeg klagde over at ølen min var ikke så tom i sted, og lagret alt jeg eide i brystholderen. Det var en flott fest med masse flotte mennesker. Men jeg klarte å rote bort telefonen min.
Jeg skal aldri kimse av de som klarer å leve uten telefon igjen. Jeg skal alltid hjelpe noen som har mistet telefonen sin med å lete. Dette er jo riktig så kjipt.

Min første utfordring ble å våkne av min egen innebygde klokke. Før jeg i hele dag ikke har hatt noen anelse om hva klokka har vært, og det har jo til tider vært deilig å rave rundt på gefelungen. Synd at ikke resten av verden gjør det samme, som jobb og bussruter.

Etter å ha stått alt for lenge på en busstopp kom jeg meg til et sted som solgte armbåndsur og vekkerklokker. Dette har jeg ikke eid siden jeg var 8 år gammel, og bruke derfor bare 1 time på å stille begge deler riktig.

Etter å ha kommet meg på nok en buss, fant jeg meg et sted som kunne gi meg ly fra snøen, og en halvliter. For du vet, det er viktig å gjøre gode valg i livet. Som å drikke øl klokken halv seks på en tirsdag(jeg konfererte med servitøren om tidspunktet). For å sørge over mitt tap sist jeg konsumerte alkohol, konsumerte jeg litt til. Jeg burde hatt en advarsel på meg. "Dårlig forbilde! Hold dine barn unna!"

Jeg kommer sikkert til å være i mitt samme utagerende jeg om en ukes tid. Men nå har jeg muligheten til å vurdere mine valg. Jeg er ganske sikker på at jeg drakk en øl med en telefon i den kvelden, så det er mye mulig at jeg kanskje bare drakk opp telefonen min.

Når jeg omsider kom hjem, så møtte jeg ene naboen min som fortalte meg at en fyr i klassen hennes hadde fått slag. Og jeg innså at folk har større problemer en å miste telefonen sin, og jeg fikk en med menneskelig åpenbaring haleluja!

Helt til jeg kom på at jeg hadde et team med pokemon i level 50 på den telefonen... og vi var på vei opp victory road ved indigo platået for å nå level 70. jeg savner de så fælt.

Hvordan går det med deg?



Image and video hosting by TinyPic

Følg

Bloggarkiv