1.24.2012

Zombier(drøm)

Håhå....I natt hadde jeg tidenes drøm. Jeg drømte jeg var på jobb i resepsjonen. Det var nyttårsaften. Alle sammen var samlet. Resepsjonen prøvde et nytt og spennende prosjekt hvor vi sto i små "båser" ute på vannet hvor folk måtte ro bort til oss for å få nøkkelen sin. Jeg var litt lei og trøtt av at jeg måtte jobbe nyttårsaften siden det skulle være en så stor fest. Hele Trysil plusspluss hadde leid seg inn på et hotell i Miami, og nyttårsfeiringen skulle være kjempestor! Og resepsjonen hadde ansvar for inncheking.

Men ut av det blå fikk jeg gå tidelig, så jeg skyndte meg tilbake til hotellrommet for å skifte. Selvfølgelig så jeg kickass ut. Jeg gikk ned i lobbybaren hvor jeg møtte blant annet Anja, Karoline og Fride. Vi ble sittende å prate og drikke. Etter en stund dukket Nils-Christer opp også. Alle var der. Det var kjempekos. Vi drakk og feiret nyttår.

Plutselig kom en kvinne løpende. Hun skrek høyt. Bak henne kom en mann med armene strakt rakt ut foran seg og skummet rant fra munnviken hans. Det var lite tvil om at dette var en zombie, som vi alle kjenner til. Det ble et massivt kaos hvor alle løp for å finne hotellrommet sitt. Jeg slengte meg på med Nils og Gunvor(kjæresten hans). To andre som de kjente fra før ble også med oss. Vi fant hotellrommet. I flere timer etterpå hørte vi skriking, den klassiske zombie-gurglingen, og føtter som løp i korridoren. "Jah, mens vi sitter her, vil du skrive i studentboka?" Sa Nils. "Hva faen er det?" Spurte jeg. Han fant frem en liten oransje notatbok. Det var tydeligvis et ganske morsomt konsept, for hotellrommet de sov på var visst et typisk student hotellrom. De første som hadde leid hotellrommet hadde lagt igjen denne boken så alle som sov der, kunne skrive en hilsen. Jeg skrev en hilsen. Jeg skrev dype personlige ting jeg ikke hadde fortalt noen, for jeg skulle jo dø i en zombie apokalypse uansett. Skrev blant annet at det var zombie apokalypse, at det bare var den mest realistiske formen for overnaturlige ting. Ikke vampyrer, ikke varulver osv, men at det kom til å bli en zombie apokalypse, og nå var den her. Jeg skrev jeg elsket Yngve, og lurte på hvor han var. Før Gunvor begynte å skrike.

Vi løp bort til vinduet hvor hun sto, der så vi at hotellet hadde revet seg løs fra fastlandet og forsvant ut i havet. Det ristet voldsomt. Det var det siste jeg husket før jeg sovnet. Dagen etter våknet jeg av at det var kun meg på hotellrommet. Ingen tegn til at noen hadde brutt seg inn. Lyset fungerte ikke, men ellers så det ut til å være ganske strøkent der.

Jeg tenkte lenge på om jeg skulle våge meg ut. Det var helt stille. Så jeg bestemte meg for å gjøre det. Jeg åpnet døren. Korridoren var tom. Jeg gikk ned i første etasje. Der satt det en hel haug med mennesker og drakk og koste seg. Ute var det sol. Jeg fant noen og spurte hva som hadde skjedd.
Hotellet hadde forlatt fastlandet for det var en av sikkerhetsprosedyrene. I mens hadde de hatt tid til å bekjempe zombiene før hotellet traff en liten øy som de eide, denne øya var beregnet på akkurat slike kriser som dette. Personen, som var hotellansatt tilføyde "Nyt det, det er en deilig sydhavsøy!"
Det var bygget en liten by på øya. Butikker, barer og kiosker over alt. Samt glade mennesker som hadde overlevd nyttårsaften. Vi hadde vært på denne øya i 3døgn alt. Jeg fant Nils i en ute bar. Han fortalte om hvordan de to andre på rommet hadde blitt tatt av zombiene, men han og Gunvor hadde klart seg. At jeg hadde sovet så tungt at de hadde ikke brydd seg med å vekke meg.

Jeg vandret rundt i solen. Med nøttebrun hud. Jeg har en tendens til å bli jævlig lett brun, da jeg kunne skimte ryggen til noen jeg uten tvil kjente. Kort lyst hår, briller med brei kant, og dobbelt så stor som meg. Jeg løp mot han og kastet meg i armene hans. Jeg gråt litt for jeg var så glad for at han hadde klart seg. Jeg visste ikke engang at han skulle feire nyttårsaften i Miami som oss andre. Vi fant oss et annet utested, satte oss ned med en kald pils i solen og fortalte om hvordan ting hadde gått. Yngve fortalte bare at han nettopp hadde rukket å ankomme festen og var på hotellrommet da alt startet, så det hele var ikke så dramatisk for hans del. Jeg fortalte om mitt, inkludert boken som han fikk veldig lyst til å lese. "ehehe, jaaah. Boken. Møt meg på hotellrom 710 om 5 minutter da" Sa jeg og spurtet i forveien for å klusse ut det jeg hadde skrivd. Jeg ville ikke folk skulle lese hemmelighetene mine da jeg åpenbart hadde overlevd.

Jeg rakk deg så vidt før Yngve kom. Vi leste boken og lo litt. Vi bestemte oss for å se hvem andre overlevende vi kunne finne. Vi trasket rundt på øya da vi ble meid ned av en sikkerhetsvakt i heldrakt med pustehull. "Hva skjer?" spurte jeg. "Det er funnet en infisert på øya, Å HERREGUD HVA GJØR VI!?" Sa han og ristet meg. "eh, du finner den og dreper den? Har dere ikke prosedyrer på dette?". Rett etter det var sagt kom det en mann med blod over hele seg løpende mot oss og det ble totalt kaos igjen. Jeg mistet Yngve, men fant sammen med Nils. Vi holdt hverandre i hånden og spurtet mot hotellrommet. Hotellrom døren vår var omringet. Nils som løp først brøytet seg gjennom de som sto der og fikk oss inn. Men inne på hotellrommet oppdaget jeg at han hadde skrubbet seg opp. Om det var på en av de infiserte eller veggen visste jeg ikke. Men jeg ville ikke ta sjansen, så jeg tok nøklen hans og låste han inne på sitt eget hotellrom. Jeg vurderte å legge nøkelen lett tilgjengelig utenfor i tilfelle jeg skulle bli drept, så kunne noen låse han ut om det viste seg at han var frisk. Jeg ga faen og spurtet til mitt eget hotellrom. Jeg låste meg inne og hørte de grusome lydene utenfor. Jeg satte meg på facebook for å skjekke hvor langt dette strak seg. Der hadde jeg fått flere sympatimeldinger fra store ledere som Barack Obama, div guvernører, kongen osv. De hadde visst klart å kontrollere situasjonen, men nå var den på vei ut av kontroll igjen.

Det er egentlig det siste jeg husker fra Zombie drømmet.

Nå har jeg postet 3 drømmer, hva synes du så langt?

Beklager at jeg ikke har tatt meg bryet med å rette det jeg har skrevet. Det måtte skrives litt raskt før jeg glemte det, og jeg er lat. Si i fra om du finner noe feil.


2 kommentarer:

Følg

Bloggarkiv