11.24.2011

Det er kjeeempe synd på meg

De som kjenner jenta Malin, som er hjernen og geniet bak denne bloggen, vet kanskje hva mine største redsler er?

For alle dere andre skal jeg gi dere en liten liste.
1. Sprøyter, ja jeg er livredd nålestikk. Likefult ønsker jeg meg både tatoveringer og diverse piercinger. Jeg tror også det kan være bra for å overvinne denne frykten. Jeg klarer ikke se sprøytestikk på film en gang. Jeg blir svimmel.
2. Tannleger, tannleger er kanskje hakket mer ultimat siden det innebærer sprøyter. Også i ansiktet da! Hvor barbarisk kan man bli!? Grunnen til min tannlegeskrekk er at jeg etter en meget smerteful tanntrekking som 12 åring, begynte å grue meg til å dra. Jeg utviklet et slags redselsanfall når jeg var hos tannlegen hvor jeg skjelver, gråter og klarer rett og slett ikke beholde roen. Tannlegene i Trysil er så vennlige at når jeg får slike panikkanfall, at de finner den beste og første assistenten til å holde meg nede, mens de gjør det de skal. Pappa måtte følge meg til tannlegen til jeg var 18 år. Da måtte jeg foreta en rotfylling som var en omfattende prosses på et halvt år med jevnlige tannlegebesøk. Så mye fri kunne han ikke ta fra jobben. Jeg pusser tennene mine altså, jeg er bare jævlig uheldig tror jeg.
3...jeg klarer ikke velge èn. Noen resterende ting jeg er redd for er: Flyreiser, små trange rom, heiser og mugg.

Jeg er jevn over redd for ganske mye. Det jeg egentlig skulle fortelle om var at for drøyt to år siden, ble jeg henvist til Gjøvik for å få trekket mine gryende og meget smertefulle visdomstenner. Det var en lang ventetid og nå i vår skulle jeg få komme. Jeg gruet meg så voldsomt! Jeg hadde med meg Mamma og Marius. Alt var litt som i et vakum. Jeg måtte vente en halvtime når jeg hadde kommet dit, jeg gråt og skalv. Jeg har prøvd å analysere hvor denne frykten kommer fra og den frykten som troner alle ting i hele verden som jeg er redd for så må det være smerte. De som kjenner noen som har trekket en visdomstann har vel hørt at det ikke er noen feriekoloni, det samme hadde jeg hørt.

Jeg fikk komme inn etter hvert, veldig veldig hyggelige tannleger. Ikke noe som de i Trysil. Snakket med meg, og var veldig snille. Det var nettopp dette som ble problemet da kanskje. De klarte å gi meg lokalbedøvelse, de klarte å få en skalpell inn i munnen min og de klarte å begynne snittingen. Da stoppet de opp og sa "klarer du ikke roe deg ned så kan vi gjøre dette med narkose?" GUD JAA! Tenkte jeg! Jeg prøvde noen tapre minutter å få slutt på gråtingen og slik men vi ble enige om at det kom ikke til å gå. Tydeligvis er det kanskje traumatiserende å holde en person nede når de åpenbart er redd for noe? Ikke vet jeg, tannlegene i Gjøvik jobbet tydeligvis ikke på den måten. Da jeg kom gråtende ut i gangen for å prøve å forklare til Marius og Mamma at jeg slettes ikke hadde trekt noen tenner kom det ikke et ord. Jeg  bare gråt og gråt. Jada, jeg vet jeg er en kjempe pyse. Jeg syntes faktisk jeg hadde vært ganske tøff den dagen.


Nå, Mandag den 21. Hadde jeg fått time for min operasjon. De skulle trekke begge tennene siden jeg likevel skulle inn med full narkose. Kom på sykehuset, fylte ut noen greier, hadde en trivelig sykepleier, lå egentlig ganske raskt inne på operasjonssalen. Der fikk jeg en sprøyte. Det skulle jeg klare, tenkte jeg, for å slippe å være ved fulle fem når de skulle trekke de med lokalbedøvelse. Fikk narkose, sovnet. Våknet opp. Var jævlig omtåket. Ringte mamma for å si jeg var ferdig, ringte der etter Yngve. Husker ikke helt hva jeg sa til noen av de. Den stakkars sykepleieren min bare lo av meg. Fy søren for en snerten liten sak jeg må ha vært.


Dro hjem. Kjente det ble bare vondere og vondere jo mer jeg våknet. Bla bla bla. Nok med all teksten, jeg tenkte jeg skulle vise dere bilde for bilde hvordan jeg har vokst fra et net lite ansikt til en gigaballong i løpet av dager. Kos dere! Det har Yngve gjort. Han har ikke klart å se meg rett i ansiktet på flere dager uten å knekke sammen, i latter så han griner.


I bilen på vei hjem

Senere samme kveld

Dagen etter

Dagen etter der igjen

I dag

Meg på mitt største og mest ulykkelige.


De har ikke vært snaue på morroa her nei.

Håper dette bringer latter inn i hverdagen din.

1 kommentar:

  1. hehehe, uff slem og le malin! XD
    Men du kler virkelig ikke så bredd hake! :P
    Sånn just so you know xD *ler* ^^
    men litt søtt da, og du var utrolig flink! :)
    Stolt av deg ^^

    Veldig søte bilder! ^^

    SvarSlett

Image and video hosting by TinyPic

Følg

Bloggarkiv